Hva er påføring med variabel mengde (Variable Rate Application, VRA)?

Presisjonsgjødsling er mulig ved bruk av VRA. Med VRA-teknologien justeres påføringsmengden nøyaktig for et sted eller for egenskapene for et område. Dette sparer materialer og kostnader og beskytter miljøet på en bedre måte.

 

 

Hva slags VRA tilbyr Atfarm? Hva skiller Atfarm fra andre verktøy?

 

Atfarm bruker data fra Sentinel-2-satellitter til å beregne en vegetasjonsindeks. Med satellittbilder som oppdateres jevnlig, kan du opprette VRA-kart for nitrogen for skiftene dine. VRA-kartene i Atfarm er basert på Yaras målmengdealgoritme for N-Sensor, noe som gjør Atfarm spesielt.

 

Yaras N-sensor er en traktormontert fjernsensor som fastslår nitrogenbehovet ved å måle avlingens lysrefleksjon. Den første N-Sensoren (Classic) ble introdusert i 1999 for bruk på korn, og mer enn 250 studier har blitt utført frem for å forbedre ytelsen og legge til nye programmer. Atfarm bruker disse avlings- og regionspesifikke kalibreringene til å opprette VRA-kart for nitrogen basert på satellittbilder.

 

Nesten alle andre tilbudte verktøy bruker NDVI (normalisert differanse-vegetasjonsindeks) basert på rød og nesten infrarød stråling, en teknologi som er eldre enn 50 år, og kan derfor bare oppdage forskjeller i tidlige vekststadier. Fra og med plantenes skuddutvikling mettes denne indeksen svært raskt og mister sin informative verdi.

 

Så langt kan bare N-Sensor-indeksen som er utviklet av Yara, vise biomasseforskjeller under og etter skyting og opprette presise VRA-kart for disse vekststadiene.

 

 

Hvilke VRA-strategier kan jeg velge i Atfarm?

 

Etter at Atfarms algoritme har beregnet nitrogenopptaket til bladverket, kan du velge to strategier:

 

  

Utjevning

 

Utjevningsstrategien tar for seg høyere nitrogenmengder til områder med lavere biomasse-/nitrogenopptak og lavere nitrogenmengder for områder med høyere biomasse/nitrogenopptak. Dette bør brukes når nitrogen erden vekstbegrensende faktoren og du ønsker å sikre at alle områder i skiftet inneholder nok nitrogen. Denne strategien brukes store deler av sesongen når man fortsatt har mulighet til å påvirke avlingspotensialet i kulturen, i korn normalt fram til skyting, og i gode år helt fram til blomstring i hvete.

 

  

Forsterkning (Proteingjødsling)

 

Forsterkningsstrategien tar for seg høyere nitrogenmengder til områder med høyere biomasse-/nitrogenopptak og lavere nitrogenmengder for områder med lavere biomasse-/nitrogenopptak.Dette bør brukes når andre faktorer (f.eks. vanntilgjengelighet) begrenser avlingsveksten og avkastningspotensialet. Reduksjonspunktet for biomasse instruerer omfordelingsalgoritmen til å redusere til minimum påføringsmengde når biomassemålingen faller under et visst nivå. Dette sikrer at nitrogen ikke kastes bort på områder i skiftet som sannsynligvis ikke vil gi avkastning på grunn av avlingsskader, vannmetning osv. I stedet for å påføre svært høye forekomster av nitrogen på grunn av de lave biomasseverdiene, blir det antatt at avlingen er uøkonomisk å behandle og påføringen reduseres deretter.

 

Det anbefales også å bruke forsterkningsstrategien for proteingjødslinger for å sikre konsekvente proteinkonsentrasjoner og forhindre proteinfortynning i områder med høy avkastning. Proteingjødsling er ment som siste gjødsling i senere vekststadier. I korn betyr dette fra BBCH 60 – begynnende blomstring, men det er mulig å velge fra BBCH 37 – flaggbladet synlig.

 

Når du oppretter et VRA-kart for skiftet, kan du velge forsterkningsalgoritmen kun for sene vekststadier. Hvis du ønsker å velge forsterkningsmetoden for tidlige vekststadier, kan du opprette VRA-kartet manuelt og deretter velge forsterkningsmetoden.

Var denne artikkelen nyttig?

21 av 23 syntes dette var nyttig

Har du flere spørsmål? Send oss en henvendelse

Kommentarer

0 kommentarer

Logg på hvis du vil legge inn en kommentar.